Siste øvelse på Kulturhuset handlet om å se for seg en fremtid der plastindustrien hadde kollapset. Å forestille seg alternative fremtider kan bidra til at man ser nye og mer radikale muligheter i nåtiden. Vi så for oss dette framtidsscenariet:

Den globale oljeindustrien har satset på at plastproduksjonen skal redde den. På tross av økende skepsis blant forbrukere og forbud mot engangsprodukter har industrien investert stort.  Samtidig viser stadig mer forskning at de økende problemene med utslipp, forsøpling og helse knyttet til plastforbruk har nådd et kritisk nivå. I 2031 kommer det derfor et nytt EU-direktiv som setter krav til utfasing av plast.  Dette fører til en kollaps i plastindustrien i 2033 og dermed full stans i produksjon og import av plastprodukter. 

Så diskuterte vi disse spørsmålene: Hva ville dette betydd for deg og din bedrift/organisasjon? Hvordan ville det påvirket hverdagen vår? Hvordan kunne vi ha tilpasset oss?

Mange tanker dukket opp som en konsekvens av dette scenariet. Først og fremst så vi for oss at plasten ville øke raskt i verdi hvis nyproduksjonen stoppet opp. Nye bransjer ville komme opp som kunne levere alternative materialer og gjenvinningsmetoder og kapasitet. Det var mange som først tenkte på hva plasten kunne erstattes med, for så å tenke mer på de mer systemrelaterte endringene en plastkollaps kunne føre til både på makro- og mikronivå. Kanskje ville det kunne oppstå store konflikter rundt tilgangen på bioressurser, matmangel og krig. Mangelen på plast og plastprodukter ville kunne føre til et systemskifte i hvordan vi forbruker – for eksempel kan det bli mer deling, leiing og reparering. På et forbrukernivå ville det kunne skape nye vaner og færre ting i hjemmene. Kanskje måtte man gått tilbake til tidligere måter å gjøre ting på, for eksempel til melkeflasker i glass. Denne øvelsen var en pekepinn mot arbeidet som skal foregå mot slutten av prosjektet der vi vil jobbe spesifikt med mulige fremtider. Sara Ilstedt og Karin Ehrnberger (KTH) vil i denne siste fasen utforske mindre plastdominerte fremtider, samt utfordre etablerte normer for plastforbruk.