Newsletter in English

Arbeidet skrider frem i REDUCE-prosjektet, og 8. juni hadde vi en stor samling med mange av partnerne der vi diskuterte foreløpige funn fra de ulike arbeidspakkene – Vi har gjennomført fokusgrupper med forbrukere, dokumentanalyser av hvordan plastproblemet omtales politisk, og utviklet metoder for å kartlegge systemene plasten inngår i. Under samlingen jobbet vi frem nye perspektiver i flere workshops. Til stede var LOOP, KTH, BIR, Teknisk Museum, ULU of Norway, Naturvernforbundet, SIFO og Institutt for produktdesign fra OsloMet. Dette nyhetsbrevet oppsummerer noen av diskusjonene vi hadde.

Vi diskuterte plastens tvetydighet som både farlig og beskyttende. Den beskytter oss mot det ekle og mot smitte, men samtidig er den farlig for oss når den kommer på avveie og finner veien inn i våre kropper. Videre gikk vi inn i problematikk knyttet til samvittighet og ansvar i forbindelse med håndtering av plastprodukter. Mange forbrukere har dårlig samvittighet for sitt plastforbruk, men synes det er vanskelig å gjøre noe med. Mye av ansvaret faller på kvinner. De ønsker seg systemer som legger bedre til rette for å redusere forbruket.

Politisk har vi identifisert ulike måter plast har vært diskutert som problem de siste tiårene. Først ble forsøpling av plast fremhevet som et visuelt problem, dette førte til et søkelys på behovet for å samle inn og resirkulere plasten. Slik ble plastavfallet til en verdifull resurs for gjenvinningsselskaper i tråd med sirkulærøkonomiens prinsipper. I dag har problemene knyttet til plast i havet og mikroplast blitt sentrale i debatten, og dermed settes plasten i forbindelse med menneskers og dyrs helse og livsgrunnlag. I det pågående arbeidet mot en global plastavtale diskuteres det en mulig struping av produksjon – fra nåværende fokuset på håndtering av allerede produsert plast til reduksjon av produksjonsvolumer. Vi tror at den nye forbindelsen mellom helse og plast gjennom mikroplast kan ha bidratt til denne vendingen. Fokuset på plastproblemet som et forsøplerproblem leder oppmerksomheten bort fra helse og volum – og mot forbruker. Videre får kommunen skylda for problemer med kapasitet i avfallsbehandlingen. Men nå virker det som at EU leder oppmerksomheten tilbake til plastindustrien. Så hva med plastindustriens perspektiv? Der projiseres det høye vekstkurver og lobbyvirksomhet mot truende reguleringer fra EU.

Samtidig er det utfordrende politisk å finne frem til virkemidler med betydningsfull effekt i en verden der forbrukerbehov har blitt noe det styres etter – noe som legitimerer alle nye produkter. I Sverige har plastskatten på plastposer, som nå koster 7 kr, vekket harme. Den nye regjeringen vil derfor fjerne den igjen. Den store oppmerksomheten rettet mot plastposer kan fort føre til lite mer enn grønnvasking, mens fokuset flyttes vekk fra plastindustriens ansvar. I tillegg er plasten koblet til en billig livsstil – ikke alle har råd til å unngå plast – det kan bli en klassediskusjon. Samtidig kan plastfrie trender føre til at mange av de eksisterende plastproduktene som blir byttet ut havner rett i søpla. Så hvorfor forbyr vi ikke bare den plasten som er mest skadelig? Til dels har vi gjort det med engangsprodukter i serveringsbransjen, men dette gjelder kun en brøkdel av alle plastprodukter. Vi klarte jo å forby røyking på offentlig sted ved hjelp av røykeloven, hvorfor ikke plast? Kanskje fordi vi ikke har noen erstatning for den plasten som er nødvendig. Vi har ikke alternativene der produktet ikke har eksistert tidligere.

Plastproblemet er på denne måten et komplekst problem, der det ikke nytter å dra i en ende av floken uten å undersøke hva som kan stramme seg til som følge av dette et annet sted. Vi må ta høyde for tilbakekoblingsmekanismer. Derfor er det systemiske perspektivet i prosjektet så viktig. Gjennom systemisk design utvikler vi måter å forstå systemene plastforbruket inngår i for å finne innflytelsespunkter for endring. Under samlingen ble vi alle engasjert i samarbeidsbasert systemkartlegging og refleksjon. Ved å arbeide sammen med å identifisere og analysere komplekse systemer, kunne vi utforske ulike forståelser av plastforbruk og identifisere potensielle innflytelsespunkter. Innsiktene som kom frem vil vi bruke videre i prosjektet.

I neste halvår vil vi gjøre en netnografi der vi ønsker å studere hvordan frontrunners reduserer plastforbruket sitt. Vi definerer en frontrunner i denne sammenhengen som en person som er særlig opptatt av å redusere sitt forbruk av plast og gjør en innsats utenom det vanlige for å få det til. Dvs. utvikler og bruker strategier, gjør ting annerledes, tåler ulemper, kanskje ofrer noe, kanskje betaler mer, for å klare å redusere sitt plastforbruk. Personen har et kunnskapsnivå om plast over gjennomsnittet, og ser plasten som et miljøproblem. Personen kommuniserer om plast gjennom sosiale medier, bøker, eller andre kanaler som når ut til folk, med formål om å også få andre til å redusere sitt plastforbruk. Personen kan drive med arbeid som bidrar til plastreduksjon, enten som ansatt eller gründer. Vi vil også fortsette den systemiske kartleggingen av plastforbruket, og utvikle metodene for dette videre.

Neste store samling blir i 2024, men vi vil holde kontakten frem til det. Mange av dere har bidratt med deltakelse i intervjuer, innspill og diskusjoner, case til studenter, samt skrive-, forsknings- og utredningsarbeid i år. Takk!

REDUCE-teamet på SIFO ønsker alle en riktig god sommer!