Workshop: Vi må snakke om plast
På Kulturhuset i Oslo den 21. april møttes vi – prosjektpartnerne fra næringsliv og andre organisasjoner og OsloMet-forskere fra SIFO og Institutt for produktdesign – for å snakke om plast. Særlig skulle vi snakke om omfanget av plastprodukter i hverdagen. Hva er det vi omgir oss med hver dag, som ikke er emballasje, men likevel laget av plast? Hvilken rolle spiller disse produktene i våre liv? Hva er synlig og usynlig plast? Hvor gir plasten mening og hvor er den overflødig? Hvilke politiske prosesser og måter å snakke om plast på påvirker forbruket? Og hvordan ville vi egentlig klart oss uten plast? Disse spørsmålene ligger i kjernen av forskningsprosjektet vårt REDUCE.
Forskere går nå ut og oppfordrer til å sette et tak på den globale plastproduksjonen. «Det er det eneste som nytter, mener Martin Wagner ved NTNU.» Vi må altså redusere mengden plast som produseres, for å kunne hamle opp med miljø- og helseproblemene som knyttes til plastprodukter. Har man fulgt plasttemaet i media og i politiske diskusjoner hittil kan man få inntrykk av at plast primært er emballasje og engangsprodukter, som sugerør, poser, q-tips, kopper og bestikk – at plastproblemet = plast i havet – og at løsningen er gjenvinning. Selvsagt er disse produktene og miljøproblemene de fører til i havet et enormt problem, og et svært synlig et. I forskningsprosjektet REDUCE er vi opptatte av den mer usynlige plasten, som omgir oss i nesten alt vi gjør, men som vi ikke legger like godt merke til, og som ikke skaper like mye medieoppmerksomhet. Det er produkter som ikke kan gjenvinnes, som for eksempel klær, leker, diverse sports- og barneutstyr og mensenprodukter. Den store mengden plast i disse produktene fører til problemer med mikroplast, lekking av kjemikalier, store mengder avfall og tilhørende klimagassutslipp. Utslippene øker stadig fordi lav verdi og kort levetid fører til overproduksjon og overforbruk. Konklusjonen: vi må finne bedre måter å bruke plast på.
Vi ser på plastforbruket som innebygget i dagens forbrukssystem – og reduksjon av plast som en systemisk designutfordring. Derfor er vi mer opptatte av forutsetningene for plastforbruket enn vi er av forbrukermakt og forbrukeransvar. Hvis alt er lagt til rette for et høyt plastforbruk – og alternativene ikke eksisterer eller er skaper økonomiske og praktiske ulemper – kan vi ikke forvente at den enkelte skal være den primære driveren for endring. Endringen må skje på mange plan samtidig i systemet.
Denne dagen om plast ga oss endelig muligheten til å være i samme rom og bli kjent. Det var mange interessante samtaler i løpet av dagen som ga oss nye idéer til samarbeidsmuligheter vi kommer til å følge opp.
Vi gleder oss til fortsettelsen.
Mer om hva vi snakket om under denne dagen viet til plast: